Ansettelse av rådmann i Færder kommune Orientering gitt i Partssammensatt utvalg 7.3 v/ Varaordfører Tjøme, Carl-Erik Grimstad

Arbeidsutvalget for Fellesnemda la mandag 7.3. frem en innstilling som anbefaler at rådmann i Nøtterøy kommune skal tilbys stillingen som den første rådmann i Færder kommune. Innstillingen tar forbehold om kongelig resolusjon vedrørende opprettelsen av kommunen. Denne er for øvrig ventet i løpet av dette halvåret.

Hvorfor slikt hastverk? vil noen spørre seg.

Til det vil jeg si: Vi har med mange hundre ansatte å gjøre – to administrasjoner som er utålmodige når det gjelder den fremtidige strukturen i kommunen. Vi har garantert at alle ansatte får beholde jobben, men det kan selvsagt ikke være slik at alle nøyaktig skal få fortsette å gjøre det de gjør i dag. Mange steder i organisasjonen vil det for eksempel være dobbelt sett med kandidater til enkelte jobber og dette må selvsagt utredes og fattes vedtak om. Da trenger den nye kommunen en kompetent prosjektleder. Det vil være temmelig meningsløst om dette ikke skal være samme person som rådmannen i Færder. Hadde vi ansatt en person som på prosjekt fram til 1.1.2018, ville den nye rådmannen ha måttet overta en administrasjon som han/hun ikke hadde hatt mulighet til å påvirke sammensettingen av. En slik situasjon er ikke bare lite ønskverdig, men også egnet til å sette arbeidstakerne i kommunen under unødvendig stress.

 

AUs mening har vært, og er, at vi alle er best tjent med en prosjektleder som får anledning til å sette sammen sitt arbeidslag på den måten som han/hun finner best for Færder. Det kan bare skje dersom prosjektleder og ny rådmann er samme person. En slik person vil også være den beste til å takle konflikter som uvilkårlig oppstår i en fusjonsprosess.

 

Vi leker ikke med arbeidstakerne i en organisasjon som Færder kommune, en arbeidsplass som vil få mer enn 2000 ansatte. Det beste vi kan tilby dem som vi alle er så avhengig av er 1) full medbestemmelse i ansettelsesprosessen og 2) størst mulig sikkerhet og forutsigbarhet i arbeidssituasjonen.

 

Dette har gjort det nødvendig å avklare rådmannssituasjonen så raskt som mulig, noe vi for øvrig vedtok allerede i kommunestyremøtene 20. januar der vi besluttet å søke om sammenslåing. Her heter det:

”Det nedsettes en fellesnemnd i henhold til inndelingslovens § 26 til å forberede sammenslåingen av kommunene. Fellesnemnda skal bestå av 19 representanter. 7 fra Tjøme og 12 fra Nøtterøy. Fellesnemnda settes sammen av formannskapet i de to kommunene og gruppeledere fra partier som ikke er representert i formannskap. Fellesnemndas mandat følger av dokumentet « etablering av ny kommune Tjøme – Nøtterøy. Forhandlingsutvalgets utredning». Fellesnemdas første oppgave er å avklare rådmannsfunksjonen i den nye kommunen. ”

  1. februar vedtok vi i Fellesnemda å Arbeidsutvalgets oppgaver. Der heter det blant annet at AU skal:

”forberede og gi innstilling til ansettelse av rådmann for Færder kommune”.

Både kommunestyret og Fellesnemda har hatt enstemmige vedtak i disse sakene – altså har alle partigrupper godtatt dette. På disse to vedtakene hviler den formelle kompetansen til den innstillingen vi leverer i dag.

De ansatte, både fra Tjøme og Nøtterøy, har hele tiden vært involvert i denne prosessen gjennom representasjon i partssammensatt utvalg. Der har de ikke vært gissel for politikere som mer enn gjerne fryder seg over anledningen til å høre sine egne stemmer. De har deltatt med viktige synspunkter, jeg tror ikke noen av dem har hatt følelsen av å være veggpryd i denne situasjonen. Vi, som politikere, har vært avhengig av dem for å kunne bedømme de kandidatene som var aktuelle til stillingen.

 

Da AU begynte sitt arbeid med det mandat som var pålagt oss, var i vi i utgangspunktet ikke bundet av å ansette noen spesiell kandidat til stillingen som rådmann. Vår innstilling kunne ha endt med at vi anbefalte en utlysning av stillingen.

 

Når AU er i en prosess med å ansette en person er vi i realiteten å betrakte som et ansettelsesutvalg. Mens våre møter ellers er åpne, er møtene i ansettelsesutvalg lukket. Dette har ikke noe med å bryte prinsippet om en gjennomsiktig og åpen forvaltningen å gjøre. Hver og en av oss har krav på å få diskutert våre søknader til en stilling i et lukket forum der deltakerne har taushetsplikt. Derfor kan jeg heller ikke gå inn på hvordan ordskiftet forløp i denne prosessen. Vi hadde i ansettelsesutvalgt det jeg vil betrakte som en ryddig og ganske vanlig rekrutteringsprosess. Vi hadde først en runde på søkerkriterier, som for øvrig er offentlig tilgjengelig og sikkert kan legges frem hvis ønskelig. Deretter la våre personalsjefer, som også var med i prosessen, på et tidlig tidspunkt la frem et forskning- og utredningsarbeid som KS har fått utarbeidet av advokatfirmaet DeLoitte. Sluttrapporten på dette hadde tittelen: ”Arbeidsgiverpolitikk i kommunesammenslåinger”. AU har lent seg tungt på dette arbeidet, hvilket jeg mener er helt legitimt. KS er ikke en rådmannsorganisasjon, den er et tjenesteytende organ for norske kommuner. Vi har ingen grunn til å anta at det ikke ligger et nøytralt og godt juridisk arbeid bak rapporten.

 

Rapporten fra DeLoitte klargjør de rettskrav som er knyttet til rådmannsstillingen. Jeg vil herunder referere til dette og samtidig supplere med hvordan AU, slik jeg opplever det, har forhold seg til de enkelte punktene:

 

”Rapportens pkt. 9.2 Nærmere om «rettskrav»

«Rettskrav» på stilling er ikke et begrep som benyttes i arbeidsmiljøloven. Det følger imidlertid av rettspraksis at dersom en nyopprettet stilling medfører en vesentlig grad av videreføring av en nedlagt/bortfalt stilling, vil ikke arbeidsgiver stå fritt til å bytte ut vedkommende med en ny.

Spørsmålet er således om noen av lederne i de enkelte kommunene har rettskrav på tilsvarende stilling i den nye kommunen. Dette må vurderes konkret i forhold til stillingens innhold før og etter sammenslåingen.

Det må foretas en kartlegging av eksisterende lederstillingers innhold, ansvar og krav til kompetanse. Dette må vurderes opp mot hva som er satt av krav for de tilsvarende stillingene i den nye kommunen. Kravene som stilles til den nye stillingen må være saklig begrunnet og ikke for å omgå enkelte som kan ha rettskrav.

I utgangspunktet vil en kommunesammenslåing innebære at den tilsvarende leder- eller nøkkelstillingen i den nye kommunen har samme ansvarsområde, men vil betjene et større område med flere innbyggere, ansatte mv.. Økning i kommunens størrelse og antall ansatte vedkommende leder vil ha ansvar for, kan utelukke et rettskrav på stillingen i den nye større kommunen. Dersom to kommuner slås sammen – en liten og en stor – vil lederen i den store kommunen kunne ha rettskrav på stillingen. Dette må vurderes konkret ut fra hva endringen faktisk innebærer av økt ansvar som følge av økt antall brukere, ansatte mv. Dersom lederstillingen i den nye kommunen også får økt ansvar utover sammenslåingen, for eksempel som følge av omorganisering, kan dette tilsi at heller ikke lederen fra den store kommunen vil ha rettskrav på stillingen i den nye kommunen. ”

AU har lagt til grunn at arbeidsmengde, endringen i antall innbyggere, arbeidsfelt mv. ikke vil endre seg nevneverdig for den rådmannen vi har innstilt til stillingen. Vi har også lagt til grunn at arbeidsfelt, organisasjon etc. er av en slik karakter at også rådmannen i Tjøme vil ha rettskrav på rådmannstillingen i Færder selv om forskjellen på Tjøme og Færder befolkningsmessig er betydelig. Med dette mener jeg å si at vi alle anså rådmannen i Tjøme som kvalifisert til stillingen. Det heter for øvrig i sluttrapporten til DeLoitte:

”Hvorvidt den enkelte leder er kvalifisert for den noenlunde tilsvarende lederstillingen i den nye kommunen, er irrelevant for spørsmålet om rettskrav. Det må legges til grunn at den enkelte leder har vært kvalifisert i den lederstillingen vedkommende har innehatt. I og med at rettskrav kun oppstår der det kan være tale om videreføring av stillingen, må det være en forutsetning at vedkommende er kvalifisert. ”

I ansettelsesprosessen ble det ganske tidlig klart at Christine Norum ikke var aktuell som søker til stillingen.

(……)

”Det å være leder i en sammenslått kommune vil på alle ledernivå kunne være mer krevende enn å være leder i en etablert virksomhet. Særlig gjelder dette i en oppstartsperiode der ulike kulturer, holdninger og rutiner skal forenes. Dette kan være utfordringer utover det å ha vært leder i en kommune som eventuelt har gjennomført en større omorganisering. Blant annet vil en leder i en sammenslått kommune i større grad måtte forholde seg til og håndtere at de ansatte har ulike individuelle arbeidsvilkår som kan skape særskilte utfordringer. Når det skal kartlegges hvilken kompetanse som stilles til lederstillingen i den nye kommunen må disse forholdene vurderes. Det kan innebære at det er saklig å stille krav til lederegenskaper utover det som har vært gjort i de tilsvarende lederstillingene i de enkelte kommunene. Det kan medføre at ingen av de tidligere lederne har rettskrav på stillingen.

Ovennevnte gjør seg særlig gjeldende for rådmannsstillingen. En sammenslåing vil kunne møte motstand både fra kommunens innbyggere og de ansatte. Øverste ledelse har ansvar for å etablere en ny organisasjonskultur, og vil nødvendigvis støte på utfordringer utover dem en rådmann i en etablert virksomhet opplever.”

AU har, slik jeg ser det, lagt til grunn at det ikke er forhold verken i Tjøme eller Nøtterøy som er så spesielle – og forskjellige – at rettskravet ikke skulle være gjeldende. AU har lagt særlig vekt på at det ikke har vært uttrykt noen form for mistillit til rådmannen på Nøtterøy eller stilt spørsmål ved hvorvidt hun både er kvalifisert og ellers egnet til å tiltre i stillingen som rådmann i Færder. Vi føler oss således på trygg grunn når vi har slått fast at rådmannen på Nøtterøy har rettskrav på stillingen.

Spørsmålet som melder seg er da hvorvidt stillingen likevel burde eller kunne vært utlyst. Om dette temaet skriver DeLoitte i sin sluttrapport:

”Dersom en ansatt har rettskrav på stillingen, må vedkommende plasseres inn i det fremtidige organisasjonskartet i denne stillingen. Stillingen skal ikke lyses ut verken internt eller eksternt (min understrekning) Det innebærer at de øvrige arbeidstakere som har innehatt tilsvarende leder- eller nøkkelstilling i sin kommune i utgangspunktet blir overtallig i den nye kommunen, og må håndteres etter de kriterier som gjelder for overtallighet. ”

Det har vært hevdet at vi ikke har mulighet formelt til å ansette en rådmann før kongelig resolusjon om sammenslåingen er på plass. Som grunnlag for en slik påstand er det anført at Fellesnemden ikke kan fatte ”vedtak som binder den nye kommunen før sammenslåingen er vedtatt ved kongelig resolusjon”, slik det står Kommunaldepartementets egen veileder til kommunereformen. Det må bero på en misforståelse at dette gjelder rådmannsstillingen. Tvert i mot har både Fylkesmannen og viktigst, Kommunalministeren selv, gjort det klart at vi kan ansette en rådmann under forutsetning av kongelig resolusjon. Det er det vi gjør i dag. For øvrig har jeg lyst til å legge til at det ikke er mange som vil tørre å sette penger på at Jan Tore Sanner ville nekte oss regjeringens godkjennelse (jeg tror ikke engang – uten at jeg sjekket dette – at Han Majestet selv vil finne grunn til å protestere på vår søknad).

Men så:

Alle disse forholdene er egentlig underordnet det viktigste i denne saken – nemlig at det ikke har meldt seg én person som ikke mener at Toril Eeg er den beste personen vi kan ønske oss i denne jobben. Selv kjenner jeg henne ikke spesielt godt, men jeg har etter hvert fått et ganske solid nettverk av politikere og administratorer i Vestfold og de kjenner henne godt etter år med samarbeid. Ikke én av disse har ment noe annet enn at Nøtterøy i dag har en av de beste rådmennene i fylket. Det jeg derimot har observert i den tiden vi har holdt på med denne sammenslåingen, er at samarbeidet mellom de to rådmennene i våre kommuner har gått knirkefritt. For meg personlig har det vært spesielt å oppleve ikke bare én, men to ledere, som er så tilgjengelig og imøtekommende som Toril Eeg og Christine Norum.

Det er ingen sak å skape seg venner i en rådmannsjobb ved å snakke både ansatte og politikere etter munnen. Det har imidlertid ingen av rådmennene gjort i den tiden jeg har jobbet nær på dem. De har derimot stilt krav til politikerne og bedt om avklaringer og retningslinjer der det er nødvendig. Vi har, så langt jeg kan bedømme det, administrasjoner både i Tjøme og Nøtterøy som er interessert i å gjøre oss bedre som politikere. Og det er min viktigste personlige grunn for, uten forbehold, å gå inn for at vi innstiller Toril Eeg som den første rådmannen i Færder kommune.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s