Forgubbing og kommunereform

Forgubbing av min lokalkommune er nylig blitt brukt av statens representant i fylket som argument for at Tjøme bør slås sammen med Nøtterøy og Tønsberg i en storkommune. I denne argumentasjonen ligger en underforstått påstand om at små kommuner med mange pensjonister i forhold til den yrkesaktive delen av befolkningen, vil utgjøre en økonomisk belastning frem mot 2040.

Til mitt fag hører kildekritikk. Jeg blir for eksempel alltid skeptisk når jeg får høre at tallenes tale er klar. Tolkningen av tallene er alltid en del av fakta. Derfor er det grunn til å se nærmere på forgubbingspåstanden slik den nå brukes politisk av fylkesmannen.

Erling Lae har hentet tall fra Statistisk Sentralbyrå. I dette tallmaterialet går det frem at vi i Tjøme kommune i 2014 hadde 4,1 personer i yrkesaktiv alder per personer over 67 i befolkningen. I følge tallene vil vi i 2040 bare være 1,8 personer til å ”forsørge” dem over 67. Jeg er enig med Lae i at dette i utgangspunktet kan virke alarmerende, men hva ligger bak tallene – og som fylkesmannen snakker mindre om?

Statistisk sentralbyrå opererer med begrepet ”forsørgerbyrde” og ”total forsørgerbyrde” i befolkningen. Det først begrepet dreier seg om personer over 67, det andre tallet refererer til personer i aldersgruppen 0-19 i tillegg til dem over 67. Dette gir mening på landsnivå, det er jo staten som ”forsørger” de over 67 gjennom pensjonen (som pensjonistene riktignok også har betalt for). Men på kommunenivå blir tallet mindre interessant. Pensjonister får stort sett sin inntekt fra Staten og betaler skatt til kommunen. I så måte blir pensjonistene bare en byrde i den grad de samlet sett belaster kommunale tjenester mer enn de betaler i skatt. Mer interessant blir det å betrakte den såkalte forgubbingen dersom man i statistikken over forsørgerbyrde trekker inn personer under 20. For en mindre andel befolkning under denne aldersgrensen fører jo uvilkårlig til en relativt sett mye mindre økonomisk belastning på kommunen. Ungdom betaler jo ikke særlig mye skatt og utgjør derfor nesten utelukkende en ”utgiftspost”.

Med andre ord er det godt mulig å snu argumentasjonen til Lae. Et tall som 1,8 i yrkesaktiv alder per person over 67 kan gi bedre økonomi enn for eksempel Tønsberg som har 2,8 i inntektsgivende alder for samme gruppen.

Hva har så SSB å si om den totale forsørgerbyrden for våre tre kommuner? I 2040 vil vi på Tjøme, igjen i følge fremskrivningene til SSB, være 1115 personer under 20 (opp fra 1038 i år). På Nøtterøy er tallene hhv . 5628 mot 5380). For Tønsberg er tallene 11944 mot 9795 i år, altså en forholdsmessig mye sterkere økning. Den totale forsørgerbyrde, der barn og eldre blir slått sammen, blir, dersom man tar disse tallene med i betraktning, relativt lik for de tre kommunene. I Tønsberg regner SSB at det blir 1,3 yrkesaktive per barn+eldre i 2040, på Nøtterøy er tallet 1,2 og på Tjøme 1,1 (tallene for i dag er hhv 1,6 – 1,4 og 1,6)

Hvis vi forutsetter at inntektsregnskapet for de eldre isolert sett går i pluss (altså at de legger igjen mer i kommunekassa enn de koster – hvilket er vanskelig å hente ut eksakte tall om) og at yngre derimot er en ”mer kostbar” del av befolkningen, vil sannsynligvis forgubbingen ”lønne” seg, rent økonomisk. Hvis vi i tillegg legger inn at pensjonsalderen justeres oppover med 3-5 år, vil selvsagt tallene se helt annerledes ut – og til fordel for Tjømes økonomiske situasjon.

På den annen side er jo mye av kommuneøkonomien basert på statlige overføringer, altså inntekter som blant annet er ment å utligne forskjellene som skapes av ugunstig alderssammensetning av befolkningen. Hvert år gjøres det opp regnskap mellom staten og kommunen basert på såkalte kriteriedata. Sammenlignet med landsgjennomsnittet blir for eksempel Tjøme, i 2015, trukket i overkant av 6 millioner kroner gjennom inntektssystemet. Dette skyldes i hovedsak lave barnetall – altså bortfall av de utgiftene kommunen ville ha hatt ved normal aldersfordeling. Det er liten grunn til å tro at ikke dette overføringssystemet skal overleve uansett hva slags kommunemodell vi vil bestemme oss for.

Noe annet dreier seg om det rent sosiale. Som gammel gubbe vil jeg helst bo i et samfunn som har et relativt stort antall yngre i befolkningen. Derfor er jeg enig i at vi bør etterstrebe å øke den yrkesaktive andelen av befolkningen. Men dette kan jo umulig løses ved å slå sammen kommunene i vår region. De eldre vil uansett være blant oss – og helst i vårt lokalmiljø der de har sin forankring. Som enslig kommune besitter Tjøme omtrent de samme virkemidlene for å tiltrekke seg en ung befolkning til vårt nærområde som en storkommune der Tønsberg er med.

Til grunn for det overnevnte tallmaterialet ligger en tanke om at helse- og livskvalitet holdes konstant over perioden 2015 til 2040. Men kan vi forutsette det? Neppe, etter min mening. Når jeg har engasjert meg lokalpolitisk er det nettopp med tanke på å gjøre Tjøme til et attraktivt bo- og oppvekststed for barnefamilier. Jeg har stor tro på at vi skal lykkes med det, ikke minst fordi vi vet at natur og frisk luft vil bli satt større pris på i årene som kommer. Dessuten vil jeg bidra til å gi våre eldre landets beste tilbud. Jeg vil tilrettelegge for at vi kan jobbe lenger – blant annet ved å sørge for en radikal IKT-utbygging, strekking av fibernett etc. Tjøme har i dag et svært aktivt eldremiljø preget av at folk kjenner hverandre og engasjerer seg lokalt, ikke minst som frivillige. Fokuset på dette må skjerpes. Vi må ta samhandlingsreformens krav om forebyggende helse alvorlig. Det vil gi en friskere og mer oppegående (”produserende”) eldre del av befolkningen. Jeg har tro på at den mest radikale endringen av vårt samfunn frem mot 2040 vil skje ved at pensjonistene, som stadig blir friskere, vil yte mer, både til fordel for seg selv og sitt lokalsamfunn. Lykkes vi i dette, vil vi kunne ”overføre” en stadig større del av det kommunale budsjettet til de yngre generasjonene i form av bedre aktivitetstilbud, idrettsbaner m.m. I tillegg mener jeg kommunen i mye større grad bør legge til rette for at flere hytteeiere – med god økonomi og muligheter for å jobbe hjemmefra – skal melde flytting til Tjøme og dermed bidra vesentlig mer til økonomien i kommunen (der de fra før oppholder seg mer enn halve året). Selvsagt fins det skjær i sjøen. Vi vet i liten grad hvor mye økt levealder i kombinasjon med økt forventning til helsehjelp, vil belaste vår økonomi. Vi vet heller ikke hvordan en stor, og voksende gruppe av unge uføre vil påvirke regnskapet. Heller ikke hvordan et mer fremmedgjort miljø i en storkommune som Tønsberg vil påvirke kriminalitet, utrygghet eller sosial uro. Men det er liten grunn til å tro at en sammenslåing med Tønsberg vil gjøre livskvaliteten i Tjømesamfunnet bedre.

Heller tvert i mot.

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s