Ungdommen, ungdommen, ungdommen

Under siste folkemøte på Tjøme – i tilknytning til kommunereformen – foreslo en av Høyres representanter at 16-åringene i kommunen skal høres i den opinionsundersøkelsen som skal foretas i slutten av mai. Han tok ordene ut av munnen min (hverken han eller jeg hadde vel fått med oss at det for lengst er besluttet at 16-åringene skal høres i opinionsundersøkelsen).

Men jeg mener vi bør gå lengre enn som så. Stemmerett for 16-åringer må etter min mening prøves ut i stor skala. Av og til må politikere være så ærlige å innrømme at vi har sovet i timen. 1. juni i fjor gikk fristen ut for å slenge seg på muligheten for å bli med på regjeringens igangsatte forsøk med stemmerett for 16-åringer. I Tønsberg foreslo Venstres Suzy Haugan at byen skulle søke om å få bli med på prøveordningen. Hun fikk tommelen ned. Vi burde ha gjort det samme på Tjøme. Men – for å omskrive et sitat – vi er så få her i bygda og det kan være vanskelig å henge med for folkevalgte som har bunker med papirer å sette seg inn i til hvert møte i kommunen.

Et krav om å senke stemmerettsalderen virker merkelig for mange. Jo eldre vi blir, jo yngre blir ungdommen. For mitt eget vedkommende – jeg jobber med ungdom stort sett i aldersgruppen 18 – 25 – blir jeg av og til overrasket over det relativt lave kunnskapsnivået om politikk og samfunn som preger generasjonen. På den annen side er jeg ofte like overrasket over hvor modne de er på andre av livets områder. De tar til seg lærdom mye raskere enn jeg selv husker å ha gjort det – de har innsikt i læringsmetoder og datainnsamling som stadig forbløffer meg. De suger til seg kunnskap om samfunnet på en måte som er en utfordring for deres lærere – og evnen til kildekritikk er høyt utviklet. La gå at mye av tiden brukes til tullete nettoppslag og likes på Facebook, men trender og interessefelt etablerer seg raskere enn før, og dersom verdifull kunnskap gjøres interessant og relevant for generasjonen, er det ingen grenser for hvor mye som kan absorberes på kort tid. Det er denne bølgen av relevant kunnskapstørst som en nedsetting av stemmerettsalderen må bygge på.

Og det kan vi begynne med å bygge på allerede nå. Her i bygda står vi overfor det viktigste veivalget i vår historie. Det er snakk om å oppløse kommunen. Den nevnte representanten fra Høyre har selvsagt helt rett i at 16-åringene bør få være med å bestemme om kommunen skal søke seg sammenslått med Tønsberg og/eller Nøtterøy – eller velge å bli stående alene. Men det han ikke nevnte i sitt innlegg er at forut for en slik prosess må ungdomsskolen i kommunen (og videregående på Nøtterøy) sette i gang et omfattende prosjekt for å informere om valgalternativene. Det behøver ikke være så ressurskrevende og kan etter min mening best gjøres ved å invitere til flere debatter på skolen med deltakelse fra hele det politiske spektret samtidig som samfunnskunnskapslærerne skolerer de unge i demokrati, representasjon og generell samfunnsforståelse – med særlig vekt på kommunalkunnskap. Og hvorfor ikke arrangere et reelt skolevalg om temaet i bakkant av en slik prosess? Det må da være langt mer interessant enn å integrere ungdommen som en liten gruppe i en opinionsundersøkelse? Jeg mener selvsagt ikke at elever i ungdomsskolen og på videregående alene skal avgjøre bygdas videre skjebne, men en debattrunde på skolene vil gi politikerne verdifull innsikt i hvordan denne generasjonen ser på spørsmålet. Som en tilleggseffekt vil de/vi folkevalgte lære seg/oss å kommunisere politikk på en måte de/vi ikke er vante med. Vi må rett og slett lære oss å snakke prinsipielt og kunnskapsbasert – ikke slenge rundt oss med floskler, forutinntatte meninger og henvisninger til snøen som falt i fjor.

Bygget på erfaringene fra en slik runde, kan også kommunen starte en prosess for å igangsette stemmerett for 16-åringer ved kommende valg. Etter høstens kommunevalg vil vi ha skaffet oss betydelig erfaring på dette området, blant annet fra Horten – som gikk motsatt vei av Tønsberg da bystyret klubbet ned Suzy Haugans forslag. Der får ungdommer på 16 år anledning til å legge sin stemme i urnene 14. september. En av de viktigste årsaken til å senke stemmerettsalderen er ikke bare at 16-åringer bør ha innflytelse på sin egen hverdag, men at de i denne aldersgruppen er betydelig mer åpne for samfunnskunnskap enn folk som har begynt i arbeid, fått unger og er (trist som det er) mer opptatt av å bygge hus og hjem enn å delta i samfunnslivet. De delene av Europa som har hatt ordning med å la 16-åringer stemme ved valg, har opplevd en sterkere valgdeltakelse blant de yngste velgerne enn i gjennomsnittsbefolkningen. Samfunnskunnskapsfaget vil få en helt annen betydning dersom ungdommene vet hva en valgurnene er og samtidig får inntrykk av høytideligheten og alvoret i demokratiske prosesser. Faget vil gå fra å være teori til å bli instrumentelt. Det er nå mer enn ti år siden KrF’s leder Dagfinn Høybråten slo seg opp med slagordet ”Barna. Barna. Barna.” han ble øyeblikkelig latterliggjort . Uten å blunke parafraserte Aps partisekretær Martin Kollberg ham med å proklamere ”Fagbevegelsen. Fagbevegelsen. Fagbevegelsen”. Høyres tenketank, Civita, visste straks å gjøre narr av ham. “Venstresiden har som kjent vært mest opptatt av kos og frukt. Det er ikke tilfeldig at det heter fagbevegelsen og ikke kosebevegelsen”, skrev en medarbeider av Cristin Clemet. Det er derfor med forventinger om et liv som evig satireobjekt at jeg nå foreslår: Ungdommen. Ungdommen. Ungdommen. Vi sees i gymsalen på ungdomsskolen – til debatt!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s