Folkeavstemning som ideologi

Fylkesmannen i Vestfold, Erling Lae, har rost min hjemkommune, Tjøme, for at vi har hatt et ryddig forhold til kommunereformen i vårt område. Jeg er ikke så sikker på om rosen er fortjent.

I kommunen vår står det om tre alternativer: Tjøme kan velge å gå sammen med Nøtterøy, vi kan velge Nøtterøy og Tønsberg (det såkalte TNT-alternativet) eller vi kan velge å stå alene. Alternativet Tønsberg/Tjøme er i realiteten en vanskelig konstruksjon. For det første ligger Nøtterøy mellom kommunene og for det andre har Nøtterøy allerede slått fast at noen sammenslåing med Tønsberg ikke kan komme på tale nå. Nøtterøy har avsluttet prosessen med Tønsberg fordi det relativt tidlig ble klart at befolkningen vil stå på egne ben eller eventuelt gå sammen med Tjøme – forutsatt at Tjøme vil. Nøtterøy avsluttet prosessen med en stemmes overvekt i kommunestyret (Høyre stemte for en avvikling av prosessen til tross for at partiet mener at de to kommunene bør slå seg sammen – og har måttet tåle mye kritikk for dette).

Da skulle man tro at alternativene er krystallklare og at det befolkningen på Tjøme må ta stilling til er ett av to: Stå alene eller gå sammen med Nøtterøy. Disse to alternativene egner seg etter mitt skjønn godt for å la befolkningen selv bestemme – hvis det ikke var for tre forhold: 1) Beslutningen om kommunesammenslåing faller sammen i tid med kommunevalget til høsten og 2) Flere av partiene i kommunen er foreløpig sterkt splittet i synet på sammenslåing og ønsker å la en folkeavstemning bestemme for seg samt 3) Flere Høyre-politikere håper nå på å bruke et flertall på Tjøme for TNT som en brekkstang for å snu flertallet på Nøtterøy.

Situasjonen er ikke ideell fra et demokratisk synspunkt. Vår styreform er bygget på representativitet. Vi velger enkeltrepresentanter til et kommunestyre. Det er disse representantene som til syvende og sist kommer til å beslutte en sammenslåing. Folkeavstemninger kan bare være rådgivende. I en så alvorlig sak som en eventuell avvikling av hjemkommunen har velgerne selvsagt derfor krav på å få vite hvor enkeltrepresentantene på valg står i et slikt spørsmål. Demokratisk sett kan selvsagt dette løses ved at partiene avkrever en lojalitetserklæring fra sine listekandidater om å følge et folkeflertall (hva nå det er – jeg kommer tilbake til det). Partiet binder sine representanter. Men dette er ikke juridisk mulig, og antakelig heller ikke politisk holdbart. En valgt representant kan, etter forhandlinger med en annen kommune, komme til at betingelsene som blir satt av den andre kommunen er urimelige og at han/hun vil avvise hele tanken om en sammenslåing til tross for hva ”folket” mener. Dette er en høyst reell problemstilling for Tjøme siden vår befolkning bare vil utgjøre 20% av en Nøtterøy/Tjøme-kommune og mindre enn 10% av en TNT-kommune. Vi er således særlig sårbare i en forhandlingssituasjon.

Så vidt jeg kan se, tilhører det sjeldenhetene at et parti unnlater å ta stilling i en slik sak i forkant av et kommunevalg. Bakgrunnen for det er åpenbar: velgerne vil ikke gi sin stemme til et parti som ikke tar stilling i en så viktig sak som en kommunesammenslåing. Når for eksempel Arbeiderpartiet på Tjøme er så sterkt splittet i denne saken at partiet velger å skyve opinionen foran seg, vil partiet oppfattes som prinsippløse vegrere. Historisk sett har partiet ved folkeavstemningene om EU-medlemskap nærmest blitt slitt i stykker ved å anbefale medlemskap mens befolkningen ønsket det annerledes. Men verken for statsminister Bratteli (i 1972) eller Gro Harlem Brundtland (1994) var det et alternativ å unnlate å ta stilling. Den verst tenkelige løsningen for landets største parti ville være å gå inn i en folkeavstemning uten å gi velgerne et klart råd. Det er tross alt det vi har politikere til for.

Kommunestyret på Tjøme har vedtatt en totrinnsprosess frem mot en avgjørelse om en eventuell sammenslåing: I mai skal det avholdes en opinionsundersøkelse og ved valget 14. september skal folket uttale seg i en separat avstemning. En slik prosess, som for øvrig Venstre stemte mot, må nødvendigvis føre med seg at velgerne i god tid har klart for seg 1) hva avstemningstemaet er og 2) hvordan partiene (og enkeltrepresentantene i partiene) forholder seg til å tolke dette avstemningsresultatet.

La meg illustrere denne problemstillingen med følgende episode fra et av folkemøtene som nylig ble avholdt: Høyres representant uttalte at han, til tross for at partiet går inn for en TNT-sammenslutning, vil bøye seg for ”et klart flertall” i folkeavstemningen. Jeg kan ikke tro at representanten regner med å slippe unna uten å bli avkrevd svar på hva som menes med et slikt flertall. Ved å henvise til et tolkbart resultat gir han seg selv på mange måter en blankofullmakt til å vurdere folkeavstemningen som han vil. Enhver sentral politiker ville umiddelbart blitt latterliggjort i pressen ved et slikt utsagn, men i lokalpolitikken er det, fortvilende nok, mulig å slippe unna med å unnlate å svare for seg.

Å bruke et eventuelt ja til TNT på Tjøme som en brekkstang for å få Nøttlendingene til å bli med på lasset kan virke som et siste desperat forsøk på å redde Høyre unna en alvorlig velgersvikt ved valget. Partiet har i dag ordføreren i alle de tre kommunene, men av disse er det åpenbart Nøtterøys ordfører som er i den verste kattepinen. Han vet godt at velgerflertallet på øya ikke vil hoppe til køys med Tønsberg. Han har derfor avbrutt utredningen av en sammenslåing med byen til tross for at han og hans parti ser dette som den mest attraktive løsningen. Han sier med andre ord nei, men mener ja – opplagt fordi han regner med at dette er hans eneste mulighet for å bli sittende som ordfører. Hans parti avviser samtidig folkeavstemning som politisk løsning – selvsagt fordi partiet på denne måten vil kunne komme til å bli bundet i neste valgperiode til å ikke argumentere for en sammenslutning med Tønsberg. Ikke for noen pris ønsker Nøtterøy Høyre å komme i en slik posisjon. På den annen side fremstår dermed partiet i de tre kommunene som litt merkelig – på Nøtterøy argumenteres det prinsipielt sterkt mot folkeavstemning mens man på Tjøme argumenterer like sterkt prinsipielt for å la folket få bestemme.

Vi vil selvsagt aldri få ”et klart flertall” i en folkeavstemning der velgerne må forholde seg til tre alternative voteringstemaer. La oss ta dette konkret: Ved et tenkt, men ikke helt usannsynlig – avstemningsresultat på Tjøme ender det slik: 1) 30% vil at nåværende kommunestruktur skal bestå 2) 40% vil at Tjøme og Nøtterøy skal bli ett og 3) 30% går fot TNT (vi må forutsette at 60% av befolkningen har stemt, men dette er selvsagt langt fra sikkert).

I normale omstendigheter vil de fleste tolke dette som at Tjøme har valgt seg Nøtterøy – basta! For Høyre vil dette være et uønsket alternativ og partiet ville derfor, men en viss rett, kunne påberope seg at flertallet ikke er klart nok. Det er tross alt mindre enn halvparten av stemmene, og kanskje så lite som 20-30% av velgermassen, som har gått for dette alternativet. Skulle situasjonen være motsatt – at 40% går for TNT og 30% for Nøtterøy alene, vil partiet kunne argumentere på motsatt måte: Flertallet er klart nok – det er tross alt det et de fleste på Tjøme har ønsket seg.

Det samme gjelder for så vidt Fremskrittspartiet på Tjøme som er for en sammenslåing med Nøtterøy, men som samtidig vil ”la folket høres” i et referendum. Også dette partiet vil stå fritt til å tolke ”flertallet” som det vil. For dette partiet vil situasjonen (med 40% for TNT) kunne tolkes negativt: Flertallet av tjømlingene (30% + 30%) ønsker seg jo ikke til Tønsberg – og det er det som må være det avgjørende!

Når det gjelder Miljøpartiet og Arbeiderpartiet, som foreløpig ikke har tatt stilling, er situasjonen egnet til å forvirre velgerne. Kandidatene på deres liste ber om folkets tillit, men samtidig vegrer de seg for å uttale seg om hvordan de skal tolke et avstemningsresultat. Velgerne vet med andre ord ikke hva de vil få dersom de stemmer på disse partiene under valget. I det viktigste spørsmålet i kommunens historie har partiene hiitl valgt å ikke rådgi sine velgere. Erfarne politikerne vet selvsagt at dette kommer til å straffe seg ved valget, men kostnadene ved å ta stilling nå (og dermed splitte partienes grupper) er tydeligvis større enn kostnadene man risikerer ved velgerflukt. Dermed avventer man den opinionsundersøkelsen som skal finne sted i kommunen i slutten av mai, før man bestemmer seg for hvilken vei kappen skal vendes.

Hvis MDG og AP går for ett av de to sammenslåingsalternativene engang i juni, blir selvsagt ikke situasjonen lettere for dem. Da vil de havne i den samme uklare situasjonen som Høyre og FrP: velgerne kan umulig vite med sikkerhet hva de vil få dersom de stemmer på deres kandidater! Alt blir overlatt partienes tolkninger av hva ”folket” mener. Derfor må partiene – dersom de velger å klargjøre sin holdning til spørsmålet – samtidig gjøre rede for hvordan de skal tolke ete avstemningsresultat. Som jeg har vist er dette ikke enkelt å avklare – med mindre man gjør som Jagland – å sette en prosentsats (36,9) for oppslutningen under valg. Og mange av oss husker hvilke katastrofale følger en slik løsning fikk.

Dette er bakgrunnen for at Venstre har avvist tanken om en folkeavstemning. Vi vil bare la oss binde av vårt program der vi går for forhandlinger om en sammenslåing med Nøtterøy. Dette ber vi om velgernes støtte til og slikt forplikter uansett hva en folkeavstemning måtte bringe med seg. Skulle avstemningen ende med et ja til Tønsberg, vil vi stemme imot i kommunestyret – uansett. Dette skylder vi dem som har stemt på oss. For oss fremstår fagre løfter om ”å la folket bestemme” bare uttrykk for en tom retorikk, en ideologi der et folkeflertallsargument brukes av partiene for å skape seg manøvreringsrom til å gjøre som partiene vil.

Når Venstre har sagt ja til forhandlinger med Nøtterøy om sammenslåing, betyr dette ikke at vi automatisk starter fusjonsprosessen. Vi vil selvsagt avvente resultatet av forhandlingene før det blir gjort et endelig vedtak i saken. Vi selger oss ikke for enhver pris. Her er det bl.a. helsetilbud, skoler, barnehager og bibliotek i spill, og det er åpenbart at vi ikke kan akseptere at befolkningen får et dårligere tilbud enn det vi har i dag.

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s