Digital etikk

Det har overrasket Datatilsynet at så mange klager til rådgivningstjenesten slettmeg.no dreier seg om journalistiske produkter. Det overrasker ikke meg.

Tjenesten ble opprettet i mars i år og har til nå behandlet i underkant av to tusen klager fra mennesker som føler seg krenket på epost, i chat og på telefon. Slettmeg.no holder hus hos Datatilsynet, men tilsynet har vært forsiktig med å knytte den profilmessig til det statlige organet blant annet for å kunne fremstå som et mer frittstående (og sikkert også mer hipt) tilbud til utsatte enkeltpersoner. Bevilgningen til drift av tjenesten er da heller ikke gjort permanent– ennå. På bakgrunn av vel et halvt år med erfaringer har rådgiverne i slettmeg.no i Aftenposten nå altså formulert noen forsiktige råd til ”de journalistiske mediene” for hvordan mediene selv kan imøtekomme dem som føler seg krenket på spalteplass eller via de mange interaktive tilbudene som florerer i et stadig mer kreativt digitalt journalistisk miljø. Forsiktig fordi Datatilsynet, under Georg Apenes har vært nøye med å holde seg langt unna pressens selvregulering. Dersom dette brer om seg, kan vi fort komme i en situasjon som innfører en ordning med statlig medieombud bakveien.

Rådene fra de statlig ansatte rådgiverne er:

• Mediene bør tydeligere informere nettbrukerne om konsekvenser ved selvpublisering.
• Det må på medienes nettsider klart fremkomme hvordan man kan klage på publisert innhold.
• Alle nettaviser bør få et system for avindeksering av artikler, slik at de ikke dukker opp på Google og andre søkemotorer.
• PFU bør fjerne/forlenge klagefristen for nettinnhold.
• ”Dom” fra PFU bør alltid trykkes i selve nettartikkelen. Det bør samtidig vurderes om artikkelen også skal avindekseres fra søkemotorer.

Dette er etter mitt skjønn gode råd – råd som Norsk Presseforbund bør ta nøye stilling til ved neste revisjon av Vær Varsom-plakaten. Men i tillegg til at jeg mener Datatilsynet i det lengste fortsatt bør holde seg unna presseetikken, er jeg redd utfordringene med den journalistiske nett-moralen stikker dypere enn som så. Et eksempel fra virkeligheten kan være på sin plass:

En hodejeger fikk for noen år siden PFUs medhold i at Dagens Næringsliv (selvsagt) hadde brutt god presseskikk etter at avisen ikke fulgte opp en sak der lovbrudd ble antydet, men der mannen senere fikk sin sak henlagt av politiet. Mye kan sies om selve saken og uttalelsen fra PFU, men hovedpoenget i denne omgang er at også et par nettaviser i hodejegerens lokalmiljø hadde dekket episoden – med DN som kilde. Heller ikke disse tok seg bryet med å korrigere sine saker etter henleggelsen. Dette var imidlertid ikke den uheldige mannen klar over før etter at klagen var behandlet i PFU. Da han ble gjort oppmerksom på dette tok han kontakt med de angjeldende redaksjonen for å få saken korrigert der, eventuelt strøket. Hans opplevelse av dette var delt, den ene redaksjonen strøk umiddelbart saken (selv om den ble liggende indeksert i Google), mens den andre redaksjonen protesterte først med den begrunnelse at det ikke var denne avisen som var felt i PFU. Etter påtrykk og trusler om en ny runde i PFU, strøk de likevel saken.

Nå er det ikke selvsagt at alle saker som felles i PFU bør strykes fra nettet. Heller tvert i mot. Argumentet mot å fjerne saken har fra enkelte redaktører vært at man ikke vil ha noe av en slags redigering av historien. Vi klipper ikke ut publiserte artikler i papiraviser som felles av PFU, har det blitt sagt. Og derfor bør vi også ligge unna nettmediene. Imidlertid er de samme redaktørene villige til å stryke saker fra historien dersom det dreier seg om krenkelser av privatlivets fred – og som åpenbart påfører ”offeret” ”merkrenkelser” ved å bli liggende på nettet. Med andre ord: Den prinsipielle holdningen til ”redigering av historien” er ikke uttrykk for en absolutt innstilling.

Et annet argument fra redaktørene har vært at publikum ikke skal kunne drive noen form for etterredigering av mediene. Å gi utstrakt klageadgang på allerede publisert materiale, gjennom direkte-kontakt med hvert enkelt medium, kan åpenbart føre til misbruk og en kraftig merbelastning på redaksjonene fra folk som ”føler” seg berettiget til å korrigere en fremstilling. Publikums misnøye med vinklinger og presentasjonsform er dagligdagse hendelser og som vi vet er de ofte uttrykk for misforståtte tanker om pressens rolle. Ingen liker glefsende vaktbikkjer, aller minst dem som det er grunn til å vokte seg mot. Slik sett må et nytt system for ”corrections and clarifications” i en digitalisert medieverden gå radikalt (i ordets rette forstand) til verks og gjennomtenke situasjoner ut fra nærhetsetiske perspektiver – ikke med utgangspunkt i hva som er hensiktsmessig for pressen.

Tiden da vi diskuterte forhåndsredigering av debattinnlegg på nettet er åpenbart forbi nå (ingen grunn til å kjempe allerede tapte slag, som Kokkvold har uttrykt det) . Ikke minst har tekniske løsninger gjort det enklere å fjerne uønsket innhold, blant annet ved publikums hjelp. Den interne pressedebatten om dette temaet (med to nedstemte forslag til endringer av VVP) har vært nødvendig, men kanskje var den også medvirkende til å skygge for en rekke viktige, nye problemstillinger som har dukket opp de siste årene. Slik sett er forslagene fra slettmeg.no fremmet i tid da vi kan håpe på at de blir mottatt på en konstruktiv måte.

Vi kommer ganske sikkert ikke unna et utredningsarbeide her, et arbeid som burde vært igangsatt av pressens organisasjoner for lenge siden. Ingen skal likevel klandres, verken nasjonalt eller internasjonalt har det til nå vært tenkt særlig nyskapende på dette feltet. En samstemt praksis i norsk presse til disse viktige spørsmålene er selvsagt ønskelig – og nødvendig. Får vi til dette, kan vi skape historie.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s