Genialt, humant eller bare umoralsk?

(også publisert på journalisten.no)

En norsk kvinne skal føde et barn i et fengsel i Bolivia. Hun er 20 år gammel og det er tre år siden hun ble arrestert og dømt for narkotikasmugling – i en sak som er blitt vegg til vegg-dekket i norske medier. Barnet er unnfanget i fengselet. Det er forståelig at hun er et av de mest ettertraktede intervjuobjekter i norsk presse. Utallige forsøk skal ha blitt gjort for å få henne i tale.

Samtidig sitter redaksjonen i det planlagte magasinet Alfa samlet. En av journalistene har lyktes i å få kontakt med den gravide jenta. Han har gjort en avtale med henne helt uten løfter om gjenytelser, betaling eller andre favører. Hvordan har han klart det?

Jo, skriver han – han har klart det ved å stille spørsmålet: ”Jeg vil skrive et portrettintervju med deg hvor du får fortelle din historie.” Og en smule belærende overfor sin norske journalistkolleger legger han til: ”Det var tydeligvis ingen journalister som hadde tenkt på den vinklingen før, at man kunne la den som faktisk har opplevd noe fortelle sin versjon.” Alfa får eksklusiv rett til å intervjue henne.

Etter at journalisten, per telefon, hadde blitt bedre kjent med den gravide jenta, kom det fram at hun var engstelig for å føde i et boliviansk fengsel (ikke spesielt overraskende). Med utelukkende filantropiske hensikter setter redaksjonen i Alfa seg nå ned for å diskutere om det var noe den kunne gjøre for henne. Det bir bestemt å spandere en norsk jordmor på jenta, avlønnet og på reiseregulativ, og skal vi tro journalisten har dette antakelig bidratt til å redde liv. Fødselen viste seg å ende med keisersnitt og det var den flybårne jordmoren som oppdaget komplikasjonene i tide.

Alt dette i henhold til Alfas journalist. Historien til den norske 20-åringen har ikke spart på detaljer, hvordan hun først var lesbisk, men senere ikke, hvordan hun ble gravid, forholdene hun fødte under, fremtidsutsikter for henne og for barnet. Human touch så det holder. Godt fortalt og gjennomarbeidet. En bi-reportasje forteller historien om hvordan den norske jenta er et offer i et skittent og korrupt spill fra bolivianske myndigheters side, angivelig avhengige som de er av å straffeforfølge noen for å oppnå kredibilitet i det internasjonale samfunn. Det var nærmest en tilfeldighet at den norske jenta ble ofret. Igjen – dette er jentas historie. Og det vil vel være å gå for langt å hevde at boliviansk påtalemakt i en slik situasjon har rett til samtidig imøtegåelse av påstandene.

Hvor troverdig og sannsynlig er denne historien? Hva om journalisten har tatt seg noen friheter når det gjelder kronologien i reportasjen? Hva om tilbudet om en norsk jordmor kom før løftet om det eksklusive intervjuet? I så fall står vi overfor et heller stygt tilfelle av betalingsjournalistikk – en situasjon som er regulert av Vær Varsom-plakatens punkt 3.11. og som blant annet har som funksjon å forhindre at utsatte mennesker, lokket av penger, blir fristet til å gi opplysninger om seg selv og andre som de ellers ikke ville gitt. En mer sårbar person enn en tjueårig gravid jente alene i et sør-amerikansk fengsel skal man lete lenge etter – assymetrien i den betalingsjournalistiske forhandlingssituasjonen ville i dette tilfellet vært alt annet enn presseetisk forsvarlig.

Om dette må vi bare spekulere, men en slik fortelling ville kunne bidra til å kaste lys over at jenta har valgt seg akkurat et ukjent blad når hun velger å ”fortelle sin historie”. Hvor sannsynlig er det at nettopp Alfa ville være førstevalget når historien først skulle brettes ut for et norsk publikum? Og ingen skal få meg til å tro at ikke en eneste norsk journalist, annet enn Alfas mann, har gitt jenta tilbud om å være mikrofonstativ for henne.

Så kan vi spørre oss: Hvorfor skulle ikke et norsk magasin, med eller uten løfte om gjenytelse, bidra med livsviktig støtte til en ung gravid norsk jente som til daglig lever under forhold som får Ullersmo til å fremstå som et fem-stjerners hotell?

Tja. En interessant pendant til Bolivia-historien er PFU-fellingen av Se og Hør i forbindelse med at historien til jenta som fødte John Carews barn for noen år siden. Fra et presseetisk syn var det åpenbart kritikkverdig å la hennes stille seg og sitt barn til skue med en historie som barnet (og Carew) hadde krav på å bli spart for. Da bladets redaktør ble konfrontert med uttalelsen fra PFU var hans svar tankevekkende nok: Kanskje har Se og Hør, gjennom sitt oppslag, bidratt til at barnet fikk den økonomiske støtten det hadde krav på i sin oppvekst. I så fall, mente redaktøren var kritikken fra PFU en liten pris å betale. Konsekvensetikk på høyt plan, med andre ord. Kanskje skulle vi tenke likedan om Bolivia-oppslaget: Hvem bryr seg om presseetikk når profesjonsetisk umoral kan redde liv?

Advertisements

En kommentar om “Genialt, humant eller bare umoralsk?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s