Utgifter til kongehuset

En belgisk professor har regnet ut at Norge kommer på en tredjeplass når det gjelder utgifter til kongehuset på listen over europeiske monarkier. Undersøkelsen er gjengitt i Aftenposten i dag uten et snev av kritiske kommentarer – bortsett fra Tor Bomann-Larsen som ”stusser”. Det gjør han rett i for saken burde aldri vært på trykk i en avis som vanligvis gir leserne god bakgrunn. ”Undersøkelsen” er et femten siders dokument (http://www.nrc.nl/multimedia/archive/00269/Document1_269368a.pdf) og man trenger ikke å ha nevneverdig kjennskap til nederlandsk for å danne seg et inntrykk av den metode som er brukt for å komme frem til konklusjonen. Belgieren har utelukkende forholdt seg til tallene for statsbudsjettet for 2010. I tillegg til at det i seg selv er en tvilsom benchmarking-metode, ser det ut som om kalkulatoren til den gode professoren har hengt seg opp.
For å ta tallene i statsbudsjettet for 2010 slik de kan leses av hvemsomhelst med tilgang til nettet:
Apanasjen til kongeparet kr. 9 mill.
Apanasje kronprinsparet kr. 7,5 mill.
Til drift av kongehuset kr. 142,5 mill.
Kronprinsparets stab kr. 15,7 mill
Til sammen kr. 174,7 mill.
I tillegg kommer 20,9 mill. kr som er gitt som gave til kongeparet fra regjeringen og som brukes til istandsetting av den såkalte Sæterhytta på Bygdøy Kongsgård samt 15,7 til ”innvendige arbeider og interiørprosjektet ved Oscarshall slott.” Sæterhytte-kostnadene er forresten en gave fra regjeringen ved kongeparets 70-årsdag og vel neppe som en regulær kostnad å regne.
Maksimalt skulle dette bli 211,3 millioner norske kroner . Den belgiske professoren får dette til å bli 233,2 millioner kr.
Men det er ikke dette som er den viktigste grunnen til innsigelser mot å sammenlikne kostnadene ved de enkelte kongehusene. Her er noen eksempler på årsaken til at det nærmest er et Sisyfos-arbeide å utarbeide en komparativ oversikt over kongelige utgifter: Noen steder har det kongelige egne eiendommer som gir større eller mindre avkastning, enkelte steder er driften av eiendommer etc. holdt utenfor de direkte bevilgningene til kongehusene. Omfanget av kongelige eiendommer varierer selvsagt sterkt. Sverige og Danmark har for eksempel et større antall slott tilknyttet kongefamilien. Noen av disse benyttes av familiene, noen av dem benyttes tidvis av familiene, noen er delvis åpne for publikum. Noen av de kongelige eiendommene i Europa genererer inntekter. I Norge finansieres driften av kongeskipet (som er i privat eie) av Forsvaret. Disse er ikke medregnet i ”undersøkelsen”. Kongeskip finnes ellers bare i Danmark (i Nederland har man for øvrig hatt en debatt om driften av den kongelige seilbåten som en gang var en gave til kongehuset, men som regjeringen nå har besluttet stoppe vedlikeholdsbevilgningen til). Selve driften av kongehusene er også problematisk og det er (selvsagt) ingen harmonisering mellom måten regnskapene er satt opp i de enkelte monarkiene. Hadde den belgiske professoren gått tilbake til 2002-regnskapet i Norge og sammenliknet med året før, ville han for eksempel blitt overrasket over en voldsom økning i utgiftene som de tørre tallene kunne ha båret vitnemål om. Bak disse lå det imidlertid en total omstrukturering av finansieringssystemet ved Slottet/hoffet med blant annet kompensasjon for bortfall av avgiftsfritak og sammenslåing av forskjellige administrasjoner. Kongehuset betaler for øvrig i dag moms og avgifter, noe det danske kongehuset, for eksempel, ikke gjør. På den annen side betaler ikke det norske kongehuset formueskatt, noe det svenske gjør. I Storbritannia er på den annen side avgifts- og skattesystemet svært komplisert og umulig å sammenlikne med andre monarkiers.
Dette er bare noen av de momentene som gjør en sammenlikning av kostnadene ved å holde seg med et kongehus ganske meningsløs. Hva skulle forresten være formålet med en slik sammenlikning – dreier det seg om hva et kongehus koster i forhold til for eksempel et presidentstyre? I så fall må vi kunne spørre oss om ikke restaureringskostnadene til for eksempel Sæterhytta og Oscarshall hører naturlig hjemme på vårt kulturbudsjett for ivaretakelse av bygningsmessige perler fra landets historie. Og hva med kostnadene til vedlikehold og drift av Slottet – er det noen som tror at disse ville falle bort dersom en president flyttet inn (eller bygget ble omgjort til barnehage slik Oslo SV foreslo engang i partiets mer viltre periode).
Til alt dette kommer, etter det jeg kjenner til, at flere medier for lengst har kjent til ”undersøkelsen” til den belgiske professoren som for øvrig ble publisert i januar (jeg snakket med informerte nederlandske journalister i dag som kunne fortelle at den er blitt slaktet i deres hjemland). Inntil i dag har de norske mediene som har jobbet med saken lagt den ligge – rett og slett fordi den er for dårlig . Men Aftenposten hoppet altså på.
Dette var ikke en god dag på jobben for avisens journalist.

Advertisements

En kommentar om “Utgifter til kongehuset

  1. Selv om det er vanskelig å sammenligne kongehusene, er det etter min oppfatning viktig at det gjøres et forsøk, selv om den belgiske sammenligningen ikke var god nok. Det råder nemlig den oppfatning at vårt eget kongehus, se det er så beskjedent, det. Og slik er det i hvert fall ikke.
    PS: Jeg er beskyldt for å gå deg i næringen – det er jo umulig

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s