Tora (21)

”Jeg synes synd på henne, jeg”, sa en sjefredaktør i en av landets ledende aviser til meg da jeg tilfeldigvis traff på ham. Han siktet til den tjueen-årgamle Tora Uppstrøm Berg fra Meråker i Trøndelag som denne uken har skrevet seg inn i vår forbiflimrende pressehistorie.
For noen av oss kan det være helt klart hvorfor det er synd på Tora (21)? Hun har fortalt Se og Hør om en ”het” historie med Jonas Bergstrøm (hold orden på etternavnene , her…), forlovet med den svenske prinsesse Madeleine. Avsløringen i, der Tora ”står frem” og beretter om sin one night stand ledsaget av fullt navn og pene bilder, ville i en annen seksualmoralsk virkelighet ført til fordømmelse og utstøtelse fra lokalsamfunnet. Men Tora er ikke interessert i å konkurrere om en jobb i Sarons Dal, hun følger bare den samme logikken som deltakerne i Paradise Hotel. Og nå vanker det ”fifteen minutes of fame” (kanskje ikke tilfeldig at så mange metaforer som bare funker på engelsk, her). Det spørsmålet Meråker-jenta må stille seg er selvsagt i hvilken grad hun om tjue år kommer til å vedstå seg oppslaget. Mye kan tyde på at hun angret allerede etter én dag (Dagbladet: ”Jeg har vært naiv”).
La oss for all enkelhets skyld heretter forutsette at Tora (21) snakker sant. Dette er selvsagt ikke gitt. For noen år siden bygde et par ”glamourmodeller” opp sin karriere ved å lyve på seg et samleie med Robbie Williams under en konsertturné i Oslo. Dette var den gang et av de få tilfellene av ”kiss and tell”- journalistikk vi hadde sett i Norge, og jentene innrømmet senere å ha løyet for pressen. Hvorvidt vi har større grunn til å stole på Tora (21) fra Meråker, får være en sak mellom oss selv og våre fordommer.
Det er relativt innlysende at trønderjenta har fått betalt for å fortelle sin historie til Se og Hør. Følger vi tariffen, slik den har blitt skildret av Håvard Melnæs, er oppslaget verdt mellom 100.000 og 150.000 kroner. Ikke et småbeløp å få på kontoen når du nettopp er ute av tenårene og er fattig fotostudent i England. Vi snakker dermed om det omtalte fenomenet sjekkheftejournalistikk (selv om færre og færre lenger vet hva et sjekkhefte er). Dermed er det punkt 3.11 i Vær Varsom-plakaten som er relevant. For knapt to år siden ble punktet revidert . Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for Journalistikk var blitt bedt om å utrede saken for presseforbundet, og han konkluderte med at den eneste ryddige måten å håndtere spørsmålet på var å betrakte all betaling for kildeopplysninger som presseetisk uakseptabelt. Dette kunne ikke styret i presseforbundet godta og det nye punktet ble utformet slik:
Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon.
Litt slemt kan vi således konkludere med at resultatet av Håvard Melnæs-boken ikke var en begrensning av betalingsjournalistikken, men heller en legitimering av fenomenet. Se og Hør har således grunn til å være fornøyd med revisjonen av pressens etiske plakat.
Den siste setningen i punktet har imidlertid nå fått generalsekretæren i Presseforbundet til å reagere i kjølvannet av ”Madde-saken”. Det interessant presseetiske spørsmålet er: Ville Tora (21) ha ”stått frem” dersom hun ikke hadde fått en krone for det? Hvis svaret er nei, har Se og Hør handlet på tvers av god norsk presseskikk. Dette er selvsagt umulig å vite, Harald Haave vil neppe fortelle oss hva han har betalt Meråker-jenta. Etikken dreier seg med andre ord om et forhold mellom redaktøren og hans samvittighet. Vi andre kan bare spekulere.
Et annet spørsmål der faktaene er lettere vurderbare dreier seg om hvorvidt denne saken har noe i det offentlige rom å gjøre. Da dreier det seg om punkt 4.3 i VVP:
Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.
Med andre ord: hva med dem som mener at vi burde ha vært avsløringene foruten- fordi de er for klissete og nærgående, fordi vi rett og slett støtes av dem? Vi kan selvsagt diskutere detaljgraden på de opplysningene som er fremlagt, men at forloveden til en svensk prinsesse har et forhold på si, i en situasjon der Sverige står på hodet for å feire både prinsessen og ikke minst hennes søster, hører åpenbart hjemme i det offentlig rom. Så lenge vi holder oss med et monarki og det brukes skattekroner på å holde familien i vigør er familien – og dens inngiftede – åpenbart et offentlig anliggende. Kongefamiliens valgspråk – ”För Sverige – I tiden” innebærer at også de opinionsmessige nedturene som følge av modernitet, tilpasning og nye livsmønstre får full pressedekning.
At Tora(21) angrer seg, kan kanskje villede noe til å mene at hun burde vært vernet mot seg selv (punkt 3.9 i VVP), kanskje også advart mot å uttale seg. Dette vil uansett være en feilslutning. Meråker-jenta har hatt mer enn ett år på seg til å tenke igjennom saken, hun er myndig og åpenbart ved sine fulle fem. Å begrense hennes ytringsrett ville være å frata henne en basal rett til å gi uttrykk for sine meninger – selv om det dreier seg om betalt informasjon.
Et fjerde forhold dreier seg om at norsk presse i lengre tid har kjent til at det skal ha vært en norsk jente involvert i de problemene som det svenske paret har fått. I så måte er journalisten Astrid Gunnestads kommentar verdt å lytte til (Tabloid 20. april): Hvem er det som har bestemt at norsk presse skal holde slikt for seg selv? Har vi med andre å gjøre med den store elefanten i rommet som ingen tør å kommentere, men som står der godt synlig og legger føringer på hvordan vi ter oss? Hva slags elitistisk journalistikk har vi i så fall å gjøre med?
”Kiss and tell”-journalistikk er noe de fleste mediefolk viker unna for. Mange vemmes av å oppholde seg på kanten av det intime. Men noen ganger er’e ålreit. Tilfellet Tora (21) er et slikt tilfelle. Stor journalistikk kan det likevel aldri bli.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s